Thai pizza med kylling og peanutter

Lag pizzabunnen du pleier å lage eller følg vår oppskrift på pizzabunn, vi pleier å lage den litt tynn, men i denne oppskriften kan bunnen godt være litt tjukkere. Grunnen til dette er at fyllet er litt fuktig og ved å lage en litt tykkere bunn unngår du at deigen blir klissete eller våt.

Marinade til kyllingen 

1/2 dl soyasaus light 
1/2 dl soyasaus søt 
2 finhakkede røde chili m/frø  
1 spiseskje revet frisk ingefær 
1 spiseskje revet hvitløk 
1 god neve finhakket koriander 
1 halv spiseskje sesamolje 
2 spiseskjeer olivenolje 
3 spiseskjeer grovhakket peanutter

2 kyllingfileter i små terninger


Finhakk rød chili, hvitløk, koriander, peanøtter og ingefær. Bland alt det finhakkede sammen med soyasausene og oljene. Ha de oppskårne kyllingfileene i, f.eks en frysepose og tilsett marinaden. 

La kyllingen ligge i marinaden i ca. 1 time og masser marinaden inn i kjøttet med jevne mellomrom. Stek kyllingen med marinaden i 2-3 minutter. Kyllingen skal ikke stekes ferdig i stekepannen - den stekes ferdig i ovnen. Det er lurt å steke kyllinge litt på forhånd for å sikre at kyllingen er nok stekt etter steketiden pizzaen har i ovnen. Ha kyllingen og marinaden oppå pizzaen og fordel jevnt. Sørg for at det kommer marinade jevnt over hele pizzaen - på denne pizzaen bruker vi nemlig ikke noen pizzasaus - marinaden gjør denne jobben..

Granityr

1 rødløk i tynne skiver
1 halv fersk ananas i små terninger
1 halv rød paprika i strimler
revet ost (etter smak og behag)
1 håndfull salte peanøtter
friske limebåter til garnering (Vi brukte en lime pr pizza)

1 håndfull grovhakket koriander

Legg på den oppskjærte rødløken jevnt over pizzaen og gjør det samme med ananas, paprika og peanøtter. Fordel revet ost på toppen. La pizzaen steke på 220 grader i 10-15 minutter. Ta pizzaen ut av ovnen og strø over frisk koriander og limebåter.

Til denne pizzaen er det velig godt med hvitløksrømme - gjerne litt sterk. Finhakk 3 hvitløksfedd og bland hvitløken med et beger lett-rømme.

En litt anderledes pizza som helt sikket vil slå ann på pizzabordet! Terningkast 6!

Lykke til og bon apetit!

Enkel og god pizzabunn

Kunsten med å lage en god pizzabunn er å få riktig balanse i temperatur og vannmengde i forhold til mengde med mel. Jeg pleier å bruke en kjøkkenmaskin med eltekrok og får på den måten best resultat. Som regel pleier jeg ikke å måle opp mengden mel og vann,  men jeg skal her prøve å angi mengden slik at du har et utgangspunkt - så er det bare å prøve seg frem!

Til en stor pizzadeig trenger du:

1 kg pizzamel eller hvetemel
1ts salt
1-2 ts sukker
6 dl vann
1/4 pk fersk gjær
1 dl oliven-olje

Varm opp vannet til mellom 25 og 37 grader og blander den ferske gjæren ut i litt av vannet sammen med to te-skjeer sukker. Dette får i gang gjærcellene og sannsynligheten for suksess blir enda større. Du kan etterhvert se at det begynner å dannes små bobler i vannet når gjæren våkner til liv.
Dersom du bruker tørrgjær (1 pose pr kilo mel) i stedet for fersk gjær.

Hell mel og salt i eltebollen og sett kjøkkenmaskinen på sakte omdreininger slik at det tørre blandes. Hell først på vannet som du har rørt ut gjæren i og tilsett deretter olivenolje. Tilsett resten av vannet i en jevn stråle (vannet skal ha mellom 25 og 37 grader) mens eltekroken går rundt. Pizzadeigen blir passe når deigen slipper kantene og deigen er elastisk og glatt. Hvis deigen ikke slipper kantene i bollen justerer du med mel, hvis det ligger mel igjen i bunden av bollen eller deigen virker veldig massiv må du justere med mer vann. Elt deigen i 5-10 minutter.

Hvis du har fått tak i det mer finmalte "00" melet (pizzamel) vil bruk av dette melet gi deg en lett bunn som det er lettere å få sprø. Olivenoljen er også med på å lage bunnen sprø og god.

La deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted i ca 1 time. Hvis du er litt sulten og ikke har lyst til å vente så lange, slik som vi ofte er når vi setter deigen til heving kan du hjelpe deigen litt med å sette den til heving et (ikke for) varmt sted som f.eks på det varme gulvet på badet eller med litt varmt vann i kjøkkenvasken. Legg et rent kjøkkenhåndkle over eltebollen og la pizzadeigen stå til heving i ca 20 minutter.

Strø godt med mel på bordet og del opp deigen i passe pizzaemner (ca200g) og la klumpene hvile litt under ett rent kjøkkenhåndkle.

Ha godt med mel på arbeidsplassen og kjevle eller dra pizzaemne utover til en tynn bunn. Vi gjør begge deler og er strengt tatt fornøyd med resultatet både på den ene og den andre måten, men du får en litt mer levende og spennende pizza med litt kanter når den dras utover.

Grunnen til at kokkene som står på det italienske kjøkkenet har en kasteteknikk når de skal forme ut deigen er at man helst ikke skal kjevle den ut, men trykke eller rotere den ut. På denne måten beholder man deigen mer luftig og smidig. Dersom du kjevler ut pizzabunnen vil mye av luftboblene som gjæren har laget bli borte.

Topp bunnen med dine favoritter og stek pizzaen i ovnen i 10-13 minutter på 220-250 grader alt ettersom hvilket pizzafyll du har fylt den med. Følg godt med for å få beste resultatet.

Tips

Lag mer deig en det du skal bruke og halvstek resten av pizzabunnene på 220-250 grader i 5 minutter. Avkjøl de halvstekte pizzabunnene på rist før du pakker dem i plastikk og legge dem i fryseren. Når du har lyst på pizza i en travel hverdag kan du raskt ta en frossen hjemmelaget pizzabunn opp fra fryseren, stryk på litt pesto og legg på dine favorittingredienser før du steker den i ovnen som beskrevet ovenfor. Nybakt pizzabunn er å foretrekke, men den frosne blir også svært god.

Hjemmelaget ripsgelè

Høsten er herlig og det er så mye man kan høste inn fra hagen og fra skog og mark. Ripsbærbuskene i hagen har gitt mye bær i år, og selv etter vi har laget råsaft av ti kilo, laget kaker og spist rips til dessert noen ganger er det fremdeles bær igjen på buskene!

Når jeg lager ripsgele tar jeg utgangspunkt i råsaft av rips.  Råsaften kan være nylaget slik den var ved denne anledningen, eller du kan ta den opp fra fryseboksen midt på vinteren og glede deg over å kunne lage deilig syrlig og søt ripsgele og smake på sensommeren mens minusgradene uler rundt hjørnet...

Du trenger:

3 liter råsaft av rips
2 kg sukker med pektin (stivelsesmiddel)

Hell råsaften over i en stor gryte og la den småkoke ett par minutter. Tilsett sukker litt etter litt og rør til sukkeret har løst seg opp.

Jeg brukte sukker med tilsatt pektin når jeg lagde ripsgeleen denne gangen. Ripsene på buskene hjemme i hagen hadde fått lov til å stå litt for lenge og var blitt gode og modne. Pektinen i bærene reduseres når bærene modnes og hvis du som jeg bruker godt modne bær kan det være lurt å bruke sukker som har tilsatt pektin, eventuelt tilsette pektin. Her er det bare å prøve seg frem!

Etter at sukkeret har løst seg opp skal geleen koke i 10-20 minutter. Det er viktig at du fjerner skummet som dannes i gryten underveis mens det koker. Er du flink til å fjerne dette skummet vil du få en klar og fin gelè. Ha en skål ved siden av gryten som du legger alt skummet på. Skummet smaker som vanlig ripsgelè, så hvis du har noen som tigger ved kjøkkenbenken som vil ha en brødblings mens du holder på så har du rosa skum tilgjengelig som syltetøy :) Når skummet stivner til en form for gelè vil også saften i gryten gjøre det og ripsgelèen er klar!

Kok opp syltetøyglass og lokk slik at de steriliseres og ha ripsgelèen over i glasset med det samme. Sett på lokket og snu glassene opp ned slik at de står med lokket ned. Grunnen til at dette er at det kokende innholdet dekker lokket og vil forhåpentligvis drepe eventuelle mikroorganismer som steriliseringen ikke har tatt. I tillegg vil innholdet ved avkjøling trekke seg sammen og suge fast lokket. En god test på om glasset er tett er at lokket er sugd fast i glasset (“klikklokk” skal ikke ha “poppet ut”). Hvis lokket ikke er fast er det heller ikke tett, og innholdet må regnes som ferskvare. Oppbevar ripsgelèen kjølig.
  

Her i huset brukes ripsgelè både på brødskiven, på ostefatet og som tilbehør til vilt.
 

Råsaft av rips

Vi har en del rips i hagen og for å rekke over alt lager jeg råsaft av mye av bærene. Råsaften bruker jeg som utgangspunkt blant annet for vanlig saft, ripsgele, sorbet, sirup og som tilsetning i sauser. Det som ikke brukes med det samme pleier jeg å fryse slik at saften kan tas opp og brukes i løpet av vinteren.

For å gjøre det enkelt for oss selv bruker vi en saftkoker - så det meste av jobben blir å plukke bærene. Mine tre gutter fikk oppgaven i år og plukket raskt rundt 10 kilo - forresten en liten rettelse - de to eldste plukket raskt 5 kilo, minstemann spiste seg mett, og deretter plukket mellomste 5 kilo til... Resten ser det ut til at jeg må ut å plukke selv, da det virker som om de har gått litt lei...

Ripsen trenger ikke renses når du skal lage råsaft, men plukk ut rusk og blader før du skylder bærene. Fyll saftkjelen med så mye rips som du (eller hjelperne dine) har orket å plukke og fyll vann i bunnen av kjelen. Min saftkoker tar rundt 4 kilo rips om gangen, så har du mye kan det være du må safte i flere omganger.

Når jeg lager råsaft som skal brukes senere lager jeg saften uten å tilsette sukker. Det er da enklere å justere sukkermengden senere alt etter hva råsaft den skal brukes til. Damp bærene 30 minutter til en time - du vil kunne se at saften blir litt lysere på fargen når det ikke er mer saft igjen i bærene i tillegge vil bærene ha sunket sammen til en litt rosa/grålig masse.

Råsaften samles opp i den midtre kjelen og kan tappes direkte  på flasker.  Hvis du har fylt saftkokeren helt til topps må du huske å tappe ut saften i flere omganger da rommet som saften samles i ikke tar så mange liter.

Fyll på rene flasker og frys dem - så kan du finne frem litt sommer midt på vinteren...

Chiang Mai curry

En sterk og smaksrik Thai curry på en fredagskveld etter at ungene er i seng slår sjelden feil, men det skal sies at vår eldste sønn allerede fra han var 8-9 år gammel har spurt om han ikke kunne få være lenger oppe og smake.

De første gangene vi lagde denne retten fulgte vi oppskrift fra den fantastiske kokeboken Thaimani av Terje Ommundsen, men etter hvert har vi endt opp med vår egen versjon, både som følger av hva som har befunnet seg i kjøleskapet og som følger av at vi ikke har så god tid. Retten skal koke ganske lenge (1.5 time) og det tar ganske lang tid å tilberede ingrediensene. Vi starter derfor med å få kuttet opp kjøttet og satt det til koking i kylling-buljongen så raskt som mulig. Vi har funnet ut at nakkekoteletter er glimrende til denne retten fordi det er passe mengde med fett på kjøttet, i tillegg det er ofte på tilbud i butikkene. Kjøttet koker sammen med curryen i lengre tid og blir mørt og saftig!

Ikke la deg skremme av alle de forskjellig krydderne som skal i curryen - det er egentlig ikke så veldig komplisert...

Du trenger:


1 kg nakkekotteletter
1 liter kyllingkraft eller kyllingbuljong
2 ss østerssaus
3 ss finhakket ingefær
3 ss riseddik
2 ss søt soyasaus
1 ts spisskummen
1 stor ss brunt sukker
3 ss soyasaus
13 charlottløk i skiver
1 hvitløk
10 tørkede chilier, bløtlegges i kokende vann i ca. 30 min
3 sitrongresskjerner
1 ss fish sauce
2-3 stjerneanis
2 ts korianderfrø
2-3 cm kanelstang

Putting it all together

Skjær nakkekotelettene i gode terninger (3 x 3 x 3 cm) og brun dem i woken med litt olje. Til denne retten bruker vi en støpejern-wok. Tilsett kyllingkraft, kok opp og la det småputre mens du tilsetter østerssaus, riseddik, søt soyasaus, spisskummen, ingefær, brunt sukker, soyasaus, fish sauce og 10 skrelte hele sjalottløk. La dette stå og småkoke mens du begynner på curry pastaen.

For å lage curry pastaen skreller og grovhakker du hvitløk, resten av charlottløkene og chilien. Bruk en stor steinmorter og knus ingrediensene til en pasta. Tilsett pastaen i woken. Du kan, hvis du har det travelt, bruke stavmikser til å lage pastaen. Det er lurt å sette chilien i bløt i kokende vann samtidig som du starter med å brune kjøttet. Da jobber tiden med deg og chilien er klar når du skal starte med pastaen.

Rist stjerneanis, korianderfrø og kanelstang i en tørr stekepanne på middels varme helt til du ser at korianderfrøene starter å bli litt brunere. Plukk gjerne i stykker stjerneanisen og kanelstangen, det går da raskere å riste krydderne sprøe. Knus krydderne i morten og tilsett dem i den putrende woken.

Lukten fra woken får en fantastisk ny dimensjon etter tilsettingen av krydderne. Kok curryen til mye av vesken har dampet bort og du kan se at vesken begynner å skille seg. Totalt kan du la kjøttet putre i ca. en og en halv time mens du tilsetter ingrediensene etter hvert som de er klare. Husk å røre jevnlig i woken slik at det ikke brenner seg i bunnen av woken.


Serverer med eggnudler eller jasminris og strø noen cashewnøtter og frisk koriander over til slutt.

ทานให้อร่อย

Stikkelsbærmarmelade med et hint av kanel

Nå i august flommer det over av frukt og bær både i hagen og ute i skogen. Ute i skogen er det bare å ta med seg spann og fylle opp til små og stores glede! Hvis du ikke har hage selv så har du kanskje noen bekjente eller naboer som ikke bruker av overfloden i sin hage? Det er lov å spørre om en kan få av frukt og bær som allikevel ikke brukes – og hvis det kommer et lite glass syltetøy tilbake til den gode naboen så er jo mulighetene store for at du får lov til å plukke bær der også neste år! 

I tillegg til å smake godt er stikkelsbær fulle av C-vitaminer, men i denne marmeladen er det en god del sukker, så veldig sunn blir den ikke. 

Vi har en liten stikkelsbærbusk i hagen som foreløpig ikke gir så mye bær, men vi har planer om å plante en busk til, slik at vi om noen år kan høste godt av dem. Stikkelsbærene som jeg skal lage marmelade av plukker jeg når de er litt umodne. Pektinnivået i bærene er da høyest og marmeladen blir lettere stiv.

Du trenger:

400 gram stikkelsbær

2 dl vann

400 gram sukker

1 kanelstang

Vask bærene og rens dem for stilk og blomst. Kok langsomt opp vann og bær og la bærene småkoke i 10 minutter til de blir møre og sprekker. Tilsett så kanelstangen og la marmeladen koke videre i  5 minutter. Fisk opp kanelstangen før du rører inn sukkeret. Nå skal marmeladen få koke til bærene blir klare og litt gylne i fargen. 

Hell marmeladen over på varme, sterile glass og oppbevar dem opp-ned, mørkt og kjølig. Fortvil ikke hvis marmeladen virker alt for rennende når du heller den på glass, den stivner i kjøleskapet og blir nesten som gele.

Nydelig på nybakt brød, gjerne med litt ost til...