Bjørkesirup

Nå på våren, fra sevjen begynner å stige til bladene springer ut, er det riktige tidspunktet å tappe sevjen fra bjørken. Vi synes det er en morsom måte å la gutta våre oppleve at naturen våkner til live og der er fasinerende å se hvor store mengder vann et tre trenger for å leve! Når du tapper bjørken får du raskt mange liter bjørkesevje og en fin måte å bruke den på er å lage bjørkesirup. Det er litt artig se hvordan mer eller mindre helt blank bjørkesevje får denne dype fine fargen som vist på bildet.

Du trenger ikke så mye for å lage bjørkesirup - det holder med en stor gryte og sevjen du har tappet fra bjørketreet, og litt tålmodighet, prosessen er nemlig ganske tidskrevende! Du må nemlig koke inn sevjen du har tappet til en passe sirup.

Vi brukte den største gryten vi har som er på 18 liter. Denne fylte vi med 18 liter bjørkesevje og satte væsken til å koke.  Ut fra en gryte med bjørkesevje sto vi igjen med litt i underkant av 3 dl bjørkesirup.

Det er med andre ord mye vann som skal fordampe og det kan være lurt å koke inn sirupen i friluft hvis du har mulighet til det. Hvis du ikke har mulighet til å lage sirupen utendørs anbefales dager der du kan ha dører og vinduer åpne og på den måten få luftet dampen godt ut av huset.  Bjørkesevje inneholder rundt 13 gram sukker per liter sevje og for å få en sirup må du koke inn sevjen til et sukkerinnhold på 60-65 % avhengig av hvilke konsistens du ønsker på sirupen.

Beregn god tid på å koke inn sevjen og start gjerne fra morgenen av en dag der du kan gå litt til og fra gryten og passe på. Mot slutten av koketiden må du passe litt bedre på da bjørkesirupen tykner raskt fra en meget rennende sirup til til en tykk sirup. Det gjelder å la sirupen tykne til du synes den er litt tynnere en det du ønsker den ferdige bjørkesirupen skal være - sirupen tykner nemlig litt når den avkjøles.

Her ser du en liten filmsnutt av en  bjørkesirup rett før den ble tatt av platen:

Dette utseende ved avsluttende koking gav oss en bjørkesirup med en tykkelse som kan minne om akasiehonning og med en kraftig og god smak. Sirupen er ikke så søt som lønnesirup fra butikken og har en kraftigere smak som passer godt til tykke pannekaker, is og andre desserter.

Bjørketapping

Denne helgen har vi nytt våren og brukt de fine dagene på noe vi har tenkt på i flere år!
Vi har rett og slett tappet sevjen eller væsken som bjørken drar opp i stammen nå på våren. Denne væsken kan du drikke eller du kan lage bjørkesirup.

Tenk deg en deilig solrik vårmorgen slik som det har vært denne helgen, der du kan gå ut i hagen/skogen og hente nattens/morgenens fangst av bjørkesevje som du har tappet selv. Du heller oppi et glass du har med deg og drikker et kaldt og friskt glass med bjørkesevje. 

Smaken er frisk og søt, men ikke for søtt, samtidig som sevjen har en mild og rund smak. Konsistensen er nesten som vann.

Vi har lenge vært nysgjerrige på hvordan man tapper og hvordan det smaker. Dette var en teknikk som mye ble brukt når våre foreldre var små, men som kanskje har gått litt i glemmeboken i dagens moderne samfunn.

Vi har søkt litt rundt på nettet og snakket med våre foreldre for å få erfaringer på området. Det finnes flere måter å tappe bjørken for sevjen og vi bestemte oss for å lage et tappepunkt i stammen på treet.

Hvis du har lyst til å prøve å tappe bjørken for sevje er riktig tidsrom å prøve på, fra sevjen begynner å suges opp i trestammen til bladene springer ut. I år (2018) tappet vi 21.-22. april, men våren startet ganske seint. Når det er gunstig å tappe vil også avhenge av hvor i landet du bor - vi bor på østlandet, på vestlandet vil du kanskje måtte tappe tidligere og nordover i landet senere.

Du kan klare deg med et bor og noe til å samle opp væsken i, men for å gjøre prosessen så ren som mulig og uten å få smådyr og rusk i resultatet kan det være lurt å kjøpe inn litt utstyr.

Det er selvsagt bare fantasien som setter begrensninger for hvilket utstyr man kan bruke til å tappe. Vi tenkte på hvordan vi skulle få til best mulig hygiene når vi tappet og kom frem til at vi hadde behov for følgende utstyr:

• Plugg til å feste i treet, hjemmelaget på dreiebenk (se bilde)
• borrmaskin eller drill
• 16 mm treborr, til å borre hull i treet
• 10 mm treborr, til å lage hull i hjemmelaget plugg
• Transparent PVC slange 10mm
• Vanndunk med tappekran

Det finnes mange oppskrifter på hvordan du kan tappe, men den vi synes var mest praktisk og som fungerte svært bra var å borre 5-7 cm inn i treet. Hullet skal borres ca. 70 cm opp på stammen i 45 graders vinkel oppover. På denne måten vil sevjen renne og ut av hullet.

Om det er mye sevje i treet vil det begynne å renne umiddelbart. Dunk forsiktig pluggen på plass med en hammer. Det er viktig at det er tett mellom pvc slangen og pluggen og det kan være litt vanskelig å få tredd slangen inn i pluggen. Måten vi løste dette på var å skjære enden på slangen litt skrått før vi stappet den inn. På vanndunken fulgte det med en tappekran på den ene korken. Vi klarte å tre pvc slangen gjennom denne tappekranen slik at det ble tettest mulig mellom slangen og tappekranen (se bildene).

Sett fra deg kannen på bakken og vent på søtsakene som siver ut av stammen. Vi fikk ca. 1/2 l bjørkesevje pr. time tre.





Du bør bare tappe ett sted på ett tre slik at du ikke skader treet. Når du er ferdig å tappe bjørken er det viktig at du tetter igjen hullet du har boret. Måten du gjør dette på er å lage en kile som har den samme formen som hullet du har laget. Slå kilen inn med en hammer eller stein til den ikke går lengre inn og at det ser tett ut. Bruk en kniv eller sag og skjær av kilen langs trestammen slik at det ikke stikker ut en knott. Treet vil da ikke lekke sevje etter at du er ferdig.

Bjørkesevje er ferskvare og bør oppbevares kjølig. Da kan den holde i 2-3 døgn i kjøleskapet. Bruk gjerne steriliserte syltetøyglass eller glassflasker med lokk på. Det er også mulig å fryse ned bjørkesevje.

Boller med appelsinkrem

Disse bollene er fylt med en søt og deilig appelsinkrem og smaker helt fantastisk ute i solveggen sammen med en god kopp kakao! Appelsinkremen er en smørkrem som smelter inne i bollen når du steker den og spiser du bollene varme vil kremen være flytende og renne utover. Her er det derfor lurt med både asjett og servietter ved servering - men smaken er verd innsatsen!

Vi bruker her grunnoppskriften vi har til boller og som vi ofte tar utgangspunktet i når vi lager søt gjærbakst. Blant annet har vi brukt denne grunnoppskriften til eplesnurrer, kanel i svingene og hvetekrans med valnøtter og kardemomme.

Til 24 boller trenger du:

3,5 dl melk
50 gram gjær
100 gram smør
3 ts kardemomme
1 ts salt
1 dl sukker
ca. 1 kg mel

Til appelsinkremen trenger du:

150 gram mykt smør

4-500 gram melis

Revet skall av 1 stor appelsin

0,5 dl ferskpresset appelsin

Varm melk forsiktig til den er lunken og løs opp gjæren i melken. For å teste om du har riktig temperatur kan du (uten å se) stikken en finger i melken. Ved perfekt temperatur skal du ikke kunne kjenne at fingeren går ned i melken. Smelt og tilsett smør, sukker, salt og kardemomme til melkeblandingen.

Elt inn mel til en blank og smidig deig. La deigen elte ca. ti minutter. Dekk deigen med et klede og sett den til heving en lun plass. Deigen skal heve til dobbel størrelse, ca. 1 time.

Strø mel på kjøkkenbenken og hvelv ut deigen. Kjevle deigen ut til et rektangel. Del rektangelet i 24 kvadrater med en pizzarulle eller en kniv og legg en liten klatt appelsinkrem midt på hvert rektangel. Løft opp hjørnene og klem dem godt sammen før du løfter bollene over i muffinsformer. Her har vi lagt bollene med skjøten opp, noe som vi synes gir en fin struktur når de er ferdige.

Dekk bollene med et rent klede og la dem heve til dobbel størrelse, ca. 1 time.

Pensle med litt vispet egg og strø med perlesukker. Stek bollene med appelsinkrem midt i ovnen på 220 grader i ca. 12 minutter til de er gyldne i fargen. Pass på mot slutten av steketiden, slik at bollene blir akuratt slik du vil ha dem! Når du baker er det viktig å prøve ut din ovn - alle er litt forskjellige!

Avkjøl på rist.

Nytes gjerne varme, med litt kakao og høytlesning fra bok.