Druegelé

I løpet av sommeren har alle de små klasene med druer vokst og gått fra umodne, små, grønne og sure druer til å bli større (men fremdeles ganske små), mørkblå og søte med en utrolig god smak!
Selv om drueplanten i drivhuset vårt er ganske ung fikk vi flere druer en vi klarte å spise og vi lagde derfor råsaft av druene med tanke på at vi kunne bruke råsaften blant annet til å lage druegelé.

Siden druene våre er mørkblå blir råsaften og dermed også geléen en delikat og dyp mørk blå-lilla-rød farge som både smaker og ser ypperlig ut til ostefatet. Druegelé smaker nydelig til faste oster med litt kraftig smak som parmesan, Gruyére og og Manchego, men kan også brukes på brødskiva med litt vanlig hvitost eller brunost, eller som smaksforsterker i gode gryter litt ut over høsten...

Til 6 små syltetøyglass trenger du:

1,5 liter råsaft av druer
1 pose fruktpektin
1 kg sukker

Druer inneholder lite pektin og vi har derfor valgt å tilsette pektin når vi lagde gelé. Når du tilsetter pektin trenger du ikke en lengre koketid slik du må ha hvis du lager gelé uten å tilsette pektin. Det er derfor lurt å begynne med å sterilisere syltetøyglass. Vi pleier å sterilisere glass og lokk ved å la dem ligge i ovnen på ca. 100 grader i 10-15 minutter.

Kok opp råsaft av druer og dryss fruktpektin i saften samtidig som du rører jevnt. Det er lurt å drysse litt sakte slik at pektinen ikke danner klumper som du må røre ut etterpå. Tilsett deretter sukker og rør til alt sukkeret har løst seg opp.

Hvis det danner seg skum i geléen fjerner du skummet forsiktig i en liten skål. Skummet smaker like godt som geléen, men glassene med druegelé ser lekrest ut uten rosa skum på toppen. Her i huset spises skummet gladelig på brødskiva til kveldsmat, så ikke kast det...

Hell den kokende saften over på de rene og sterile syltetøyglassene og sett glassene opp ned til avkjøling. Grunnen til at vi setter syltetøyglassene med lokket ned er at det kokende innholdet dekker lokket og det vil (forhåpentligvis) drepe eventuelle mikroorganismer som steriliseringen ikke har tatt. I tillegg vil innholdet ved avkjøling trekke seg sammen og suge fast lokket slik at det blir helt tett. En god test på om glasset er tett er at lokket er sugd fast i glasset (klikk-lokk skal ikke ha poppet ut). Hvis lokket ikke er fast er det heller ikke tett, og innholdet må regnes som ferskvare. Oppbevar glassene mørkt og kjølig til du skal bruke dem.

Råsaft av druer

For mange år siden plantet vi en drueplante av typen Vitis Beta i et høybed som står i tilknytning til en pergola i hagen. Tanken var selvsagt å få modne fine drueklaser hengende ned i pergolaen. Og vi får mye druer på planten, men det er kun de fineste somrene de rekker å modne ordentlig.

Da drivhuset sto ferdig sent på høsten 2017 hadde vi allerede bestemt oss for at det skulle plantes en drueplante også i drivhuset. Noe av det første vi gjorde våren 2018 var derfor å plante en drueplante i langbedet inne i drivhuset. Denne gangen ble det Vitis Mika som modner tidligere en Vitis Beta, men begge sortene har små mørkeblå druer og smaker nydelig!

Allerede denne våren så vi at vi fikk en mengde drueklaser på den unge planten i drivhuset og frukten utviklet seg godt i løpet av sommeren. Nå i august begynte druene å bli modne og etter å ha spist mye druer rett fra planten fant vi ut at vi ikke klarte å spise dem like raskt som de modnet.

En rask og fin måte å ta vare på store mengder bær og frukt er å lage råsaft. Vi bruker en saftkoker når vi lager saft av druene. Det gjør saftingen enkel og gir en rikelig mengde saft på forholdsvis kort tid.
Hvis du har veldig mye druer så ikke plukk inn mer en det som går i saftkokeren din. Druene holder seg bedre på planten enn i kjøleskapet.

Hent inn druene fra planten. Klasene sitter godt fast så du må klippe dem av planten. Vi bruker en liten hagesaks, men en skarp kniv eller vanlig saks vil fungere like fint. Når druene kommer fra egen hage vet vi at de ikke er sprøytet, men skyll likevel klasene og se etter om det er bær som er dårlige og må fjernes eller små edderkopper som må plukkes bort. Du trenger ikke å fjerne stilken.

Ha drueklasene over i saftkokeren og fyll vann i bunnen av kjelen.  Plasser delene i saftkokeren i riktig rekkefølge og plasser hele stabelen på kokeplaten.

Når vi lager råsaft bruker vi å safte uten å tilsette ekstra sukker. På den måten kan vi senere tilsette sukker i forhold til det vi skal lage. Råsaften kan blant annet brukes til å lage druegelé, sorbet, sirup og gløgg. Eller kanskje du vil bruke den som tilsetning i sauser eller gryteretter?

Damp druene i 30-45 minutter alt etter størrelsen på druene. Du vil se at mengden saft som drypper ned i oppsamleren minker når det ikke er mer saft igjen i frukten. Druene vil i tillegg synke sammen til nesten halvparten av sitt opprinnelige volum og fruktmassen får en litt grålig farge. Druene fra planten vi har i drivhuset er mørkblå og saften vi får vil da også få en fantastisk dyp blå-lilla farge - og det samme vil da selvsagt det det vi lager av druesaften.

Råsaften vil i saftkokeren samles opp i den midtre kjelen og kan tappes direkte på flasker. Hvis du har fylt saftkokeren helt til topps kan det være lurt å tappe ut saften i flere omganger da rommet som saften samles opp i ikke rommer så mange liter.

Fyll råsaften over på rene og sterile flasker. Saften kan fint fryses eller du kan bruke den til å lage druegelé eller noe annet godt med det samme!